Som å kjøre bil. Hvor mange ganger har man ikke hørt den "ÅH. Jenter kan ikke kjøre bil,da!" Hvorfor ikke? Jeg er så lei av å høre at jeg ikke kan, eller at folk oppfører seg som om jeg ikke kan! Dere skulle bare visst hvor mye bedre vi "ikke kan-ere" er, hvor mye vi egentlig klarer.
Uansett. Moren min er en sånn person, sikkert flere mødre som er sånn også.. At du bare merker de er overbevist om at du ikke kommer til å klare det, før du har starta. Eller enda bedre de gangene de allerede har bestemt hvordan ting skal gå, og går det ikke sånn er det bare å gi opp.
Min søte forelder har nemlig funnet ut hvordan jeg skal leve. Virkelig hvordan alt skal være. Hun har innredet rommet mitt, kjøpt alt som er her, satt det sånn det skal være og bestemt hvordan det skal brukes.
Hun har bestemt hvordan bil jeg skal ha, hvordan jeg skal kjøre den, og at den er kul.
Alt dette har hun lagt planer for, pluss at hun holder kontroll over stefaren min, oldemor og mine to brødre.
Når hun fikk tid til å planlegge resten av livet mitt, vet jeg virkelig ikke. Det har hun nå hvertfall, hver minste detalj. Hun har så langt lagt planer for hvordan kjæresten min skal være, hvilke venner jeg skal være med, hvordan jeg skal være med dem, og hva vi skal gjøre. Kanskje ikke helt hva vi skal gjøre, men hun tenker nok på saken. Hun har hvertfall klare mål for hva det helt sikkert kan være, og hva det helt sikkert ikke kan være.
Jeg lurer virkelig på hva hun for ut av det her, annet enn å gjøre meg utrolig sur og lite sammarbeidsvillig?
For tiden går hun meg virkelig på nervene, og jeg er lei for det. For mye kan nok være min feil. At jeg ikke hjelper til nok og ikke leser henne godt nok, og generelt gjør ting ikke godt nok..
Likvel. Hva for foreldre ut av å kjefte så mye? Trodde det foreldre ville ha var komunikasjon med barna, på en bra måte!?
Uansett. Bare noen dager til jeg blir atten, og kan gjøre hva faen jeg vil. Kunne ikke gleda meg mer...
Skal vise henne at jeg virkelig kan klare meg selv, og passe på tingene mine uten at hun konstant løper rundt og leker sjef. Er så lei hele den "jeg er bedre for jeg er voksen"-greia hennes. Klart at hun har levd lengre enn meg, og jeg har nok mye å lære av henne, men fins grenser..
Har forresten hatt en kjempeuke med loverboy. JEG kjørte til Sverige! Nemlig fått meg bil, og til tross for at mamma valgte den, er den best.
En liten, mørk blå-lilla polo! MED takluke. Vet ikke helt om jeg stoler på at den er like praktisk, men shit.
Digger den, og vi er ment 2 be!
Satser på at jeg får kjørt en del fremover, så jeg kanskje får meg lappen i løpet av året...ehe
Stresser egentlig ikke noe med det, jeg kommer meg jo dit jeg vil uansett, bare lettere med bil.
Fikk Morten Abel-cd av Mads, så sitter og koser meg med den nå. Har bestemt meg for å anskaffe meg alt av solo-greiene hans. Det er virkelig verdt det.
Bare en uke til Mads kommer nedover igjen. Sånn ca, hvertfall. Gleder meg allerede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar