faen.

Jeg kjenner jeg er på kanten av sammenbrudd nå.

Det er bare to uker igjen av skolen, eller mindre enn det og. Og gjett hva? Jo, jeg blir syk. IGJEN!

Altfor ofte tenker jeg at jeg må ta selvmord når jeg blir førti bare fordi jeg ikke kommer til å takle det å bli gammel, gammel og syk. Mest syk. Jeg hater å være syk. virkelig... Det er bare så svakt og kvalmt at jeg får tårer i øyene av å tenke på det. Det er menneskelig å bli syk, jeg vet det. Det rammer alle hvertfall ti ganger i løpet av livet..minst.

Uansett. Jeg takler det mildt sagt dårlig, og det ender alltid med at jeg blir så nedbrutt at jeg får masse ekstra sykdommer i tilegg.

Nok en hederspris til apoteket og legesenteret her. For det første stikker legene her hjem før de slutter på jobb, legevakten er inkompetent, og apoteket er tomt for medisiner.. men ikke for kornputer og slankepiller. faen.
Kunne skrevet en hel blogg bare om det fantastiske helsevesenet her i landet!
Men denne historien får duge.
*kremt,kremt*
Jeg er som kjent blitt syk og stakk ned på apoteket for å få noe medz, men nei, måtte ha resept på det ja. Okei, tenkte jeg, det er jo tyve minutter til det stenger på legesenteret, det bør gå bra. Ringer mamma og hun kjører meg opp. "nei, alle legen er gått for dagen, så du må nok ned på legevakta,du!"
Fint. Jukselegene på legevakta*tommelopp*
Men greit, vi kjørte til legevakta, og de ba meg komme tilbake om en time.
Så jeg var der igjen tre minutter på fem. Mamma var søt og ventet i bilen. Samma legen som sist, like teit, og jeg er fortsatt like overbevist om at han ikke har peiling, og det er derfor han jobber der...
Uansett. Jeg fikk piller, og han klagde over at jeg var blitt syk.igjen.
Apoteket vår jobber så sakte, så for å rekke alle er de er oppe helt til klokken seks på hverdagene(skulle bare mangle).

Nå kommer den beste delen.
Jeg kommer inn og lever resepten, dama i kassa knoter i ti minutter før hun finner ut at oi, vi har ikke pillene dine vi! Så gliste hun dumt og opplyste om at det er jo åpent på strømmen eller på stovner!
fyfaen. BOR JEG PÅ STRØMMEN, KANSKJE?! TROR DU JEG HADDE VÆRT HER DA?!

Klikka mentalt. Holdt kjeft, da. Tross alt ikke hennes feil. Ikke direkte..
Så mamma tilbød seg å kjøre til strømmen, men det får være grenser.
Så jeg dro hjem, så tv og døde litt. alene. føkkings alene.

Rart hvordan alle vonde ting treffer samtidig...

Uansett! fått medz, og satser på at resten av kroppen fikser seg og.
Orker ikke være en svak, syk jævel mer. Det suger.