fredag 6. februar 2009

skjønnhet lenge leve.

Er det ikke rart hvordan en gris kan skille syke unger fra friske unger når et kull kan være på ti grisunger?
At den ene som er litt svakere og ikke helt lik de andre blir fryst ut av flokken og forlatt til å dø?

jeg har den siste tiden sett på et program på travel & living som viser livet til plastiske kirurger og som viser noen av inngrepene de gjør på pasientene sine. Det er sykt hvor mye fokus det er på skjønnhet og søken etter det perfekte utseende! Kjenner jeg får helt grøsninger når jeg ser hvor mange som betaler tusenvis av kroner bare for å fikse en liten bulk i nesa! Er vi virkelig blitt så opphengt i hvordan vi ser ut? At utseende er det som teller?
Det er jo det første du ser på når du møter en person, så jeg forstår jo at folk vil se bra ut! Men til enhver pris? Og hva er gøy med å være kjempepen og totalfiksa når det ikke er sånn du -egentlig- ser ut?

Uansett! Jeg har sett på dette programmet, og i dag var det en gutt på tolv år som hadde disse typiske "dumboørene", og ble mobbet på grunn av dem, så han hadde tatt en opprasjon for å fikse det. Men.. den gikk ikke så bra, og han endte opp med misformede ører og angst for å operere seg igjen.
Hva skjer med verden?! Har de ikke sett Dumbo? Han redder jo alle og blir helten nettopp fordi han er ulik alle andre!
Skal det bli sånn at alle er perfekte og ser ut som modellene i moteblader? Hva er gøy med det, da? Alle liker jo å se pene ut, såklart! Men er det ikke bedre å gjøre det beste ut av det du har og være pen og naturlig? Ikke pen fordi du betalte 450000 kr?

Etter at ørene til gutten hadde grodd, og han fortsatt var misfornøyd bestemte de seg for å ta en ny opperasjon. Da havnet han på dette programmet, da. Så de dopet han ned, og han gråt og var redd og det var (hvertfall for meg som bor sammen med to barn som er nesten rundt hans alder) helt jævelig å se på!
Men han ble fornøyd og "nå skulle ingen erte han mer!".. Barn er barn, for all del! men er det sånn vi vil at de skal være? At bare vennene deres er litt unike, så skal man hakke på dem?

Det beste med dette er jo såklart at alle ønsker å skille seg ut! Og at folk skal legge merke til dem! Hvem er det som skiller seg ut når alle ser helt like ut?
Så selvmotsigende at det er morsomt.

Selv synes jeg det bare er trist. At vi ikke kan være fornøyde og stole av oss selv, og ta vare på den kroppen vi har fått!
Er så lei av at vi skal føle oss som dritt fordi vi ikke passer inn i størrelse xxxs eller fordi den bikinien ikke sitter like fint på oss som på hun modellen på bildet. Javel? Så passer jeg ikke inn i den, og det er ikke en farge som passer meg, og sminken min er borte etter to sekunder, jeg gadd ikke "pynte meg" for å gå på skolen i dag, og håret mitt er fortsatt ufarget, kjedelig og klipt i en frisyre som sikkert ikke kler meg!
Men hva så? Hvis -jeg- synes jeg er god nok for meg selv, bør alle andre holde kjeft! Om det får deg til å føle deg bedre å overgå meg, kjør på! Men det får ikke meg til å føle meg dårligere med meg selv.
For jeg er like pen som hvem som helst andre, og de ekstra kiloene og klærne som ikke passer sammen, eller passer meg gjør meg ikke noe dårligere enn noen andre!

1 kommentar:

Unknown sa...

*applaus*

Kjempeinnlegg, og helt enig med deg!