Nå har jeg sett Farlige forbindelser, eller de siste minuttene går nå. Tror jeg har sett deler av den før, er i hvertfall noe kjent med den. En utrolig søt, ekkel, sær og fin film! Hvertfall etter min smak.
Den fåregår vel rundt 1700-1800tallet, noe som absolutt er å foretrekke! En fin tid!
amyways! Det er jo kjærlighet som er temaet! Noe som er ganske vanlig i filmer, egentlig. MEN! Det som traff meg litt med denne var at den handler om det å fornekte at man faktisk har falt for noen, at man ikke lenger er kul og følelseskald, og at du til slutt dør av det.
Det som skjer(bland mye mer, såklart) er at den mannlige hovedpersonen, som er en riktig "player" forelsker seg i en gift kvinne. Egentlig har han bare satt seg som mål å få henne til sengs, siden han ser på det som vanskelig oppgave. Hun er jo lykkelig gift, dydig og dypt kristen. Naturligvis er hun sterk og avviser han og blabla. Helt til hun ikke holder ut mer og faller for han! Hun tror først at han har falt for henne og (naturligvis), men han dumper henne og later som om han ikke har det minste følelser for henne(typisk mann) .. Så ser man jo senere( og hans gode venninne gjennomskuer han) at han har falt pladask for henne, og er veldig ulykkelig!
Hun legger seg ned og dør, og han stikker seg selv med et sverd. Hans siste ord er jo så klart (som han forteller til en ung mann han fekter med) at han elsker henne, og er så ulykkelig og hele den...
Men ja, jeg kjenner meg litt igjen, og jeg tror ikke jeg er den eneste.
Mange (hvertfall gutter) prøver jo å være kalde og kanskje ikke følelsesløse, men litt ufølsomme, de som dumper men aldri blir dumpet.
Og en gang kommer det jo en som rører litt dypere enn de andre..
Det er utrolig godt å være den som treffer. Den ene som rører litt dypere. Det kommer også frem i filmen, for hun dør først etter at hun har hørt hva han sa når han døde.. <3
Ellers ganske døll film, for de som liker litt liv. Men ja, jeg liker den!
Glenn Close er med! Hun er så flink!<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar