under førti dager igjen!

Kan ikke tro det! Det er snart sommerferie! Herlighet! ah.. *hæppi*

Så bortsett fra at vi har tentamen til uka, og den teite samfunnsfag-fremføringa om to uker, så er livet fryd og gammen!
Eller ikke helt.
Kom til å tenke på hvor rart det er at vi mennesker som går for å være ganske flokkdyr-aktige(hvertfall noen av oss) kan være i så utrolig forskjellig humør! Selv om vi er sammen hele tiden og opplever nesten de samme tingene, og jeg føler meg ofte så medfølelsesløs(det er vel ikke et ord) når folk rundt meg er skikkelig lei seg og har opplevd masse vondt, mens jeg er kjempeglad og løper rundt på skyene. Så tenker jeg, hvis vi skulle dratt hverandre ned sånn, så ville vi vel aldri blitt glade igjen, så noen av oss må jo fortsette å smile, selv når ting ikke er helt på topp...
Likevel blir jeg litt redd for å være for glad rundt triste folk, selv om jeg tenker at hvis -jeg- var lei meg ville jeg blitt litt taknemlig om alle andre holdt seg noen lunde glade rundt meg.
..Og jeg vet ikke hva jeg skal si, for det er jo ikke noe som kan gjøre ting så mye bedre uansett. Bare den typiske vise at man er der og støtte dem...
Det er så vondt! Når de du bryr deg mest om er lei seg, og du ikke får gjort noe for å fikse det. Vil bare si de ordene som virkelig går litt under huden på dem, som faktisk viser at du bryr deg, skikkelig!
Men, jeg finner aldri de ordene, og blir stående litt dum på siden, med en klapp på skulderen og "jeg er lei for det.."

Det burde jo holde, hvorfor skal man ha så mange ord, når jeg virkelig for sagt det jeg føler når jeg sier jeg er lei for det, for det er jeg faktisk.
Innerst inne vet vi jo alle sammen at tiden leger alle sår, og uansett hva jeg sier eller ikke, så vil det her gå bra, du vil bli glad igjen.
Det er jo godt å tenke på...

Jeg driver å leker jente for tiden. Sminker meg før skolen, legger litt jobb i hva jeg har på meg, bryr meg om håret mitt, spiser (ganske) sunt, og har begynt å trene igjen^^.. tror det er noe med våren som har satt seg, og det er på en måte litt godt! Kjenne at jeg har kontroll nok til å gjøre det, at det ikke blir for mye.

Reiser til pappa i morgen. Merker jeg er der for sjelden, så er fortsatt ting jeg kan jobbe med på den fronten. Pluss at det er noe galt når jeg automatisk tror jeg har glemt en bursdag eller noe viktig når pappa "synes det hadde vært koselig om jeg kom en tur på lørdag".
...men det er deilig å være hos pappa, mye lettere å snakke med han enn med mamma. Han husker litt mer av hvordan det var å være ung^^

Nå skal jeg snart se episode to av Harper's island! Ny serie på tv2 zebra, eller noe^^ men den har ikke starta på tv ennå, så jukser litt.