uten land

Jeg leste bloggen din i dag, kjære..
Jeg holder meg vanligvis unna, for jeg vet hva den gjør med meg, vet at jeg ikke tåler alle de trøtte temaene, alle de fantastiske personene du ser så opp til, de som inspirerende..
Du vet jeg elsker deg, hele deg med alle dine feil og mangler. Det er ikke mange, men på en dårlig dag har jeg ikke problemer med å sleng dem i fjeset ditt, rope og skrike.. Jeg anger hver kveld for det, for dem, og det jeg har gjort...
Men i sterke stunder, når jeg er superkvinnen, når jeg kan takle alt søker jeg til de tingene jeg ikke liker ved deg, tingene som får meg til å føle meg dårlig og nederst av alle.
Derfor leser jeg bloggen din. Jeg vet at hver gang jeg gjør er det bare en ting som kommer ut av det, jeg blir sur og trist.. men i dag var jeg sterk, jeg var best, og jeg gjorde det igjen. denne gangen skulle det gå bra!
..Så leste jeg blogglista di, du vet den hvor du anbefaler folk og bloggene deres? Dette var spennende, tenkte jeg.. Og selv om tittelen på lista ikke var "folk jeg ser så mye opp til at det er trist" så kunne den likevel vært det..
Og jeg kan ikke la være å spørre meg selv, hva mener du med ordene "jeg er stolt av deg" om du ikke er stolt av meg? .. Og videre tenker jeg, hvorfor er jeg ikke god nok for lista di, og hvorfor er du så flau over meg?
Greit jeg ikke prøver å redde verden med skrivingen mi, men må alle blogger være om det, da?
Selv om jeg ikke er limt fast til alle nyhetssider for å kunne øse ut hva som skjer i verden, og hvor vondt alt er, og forteller alle det de allerede vet, men ikke vil høre så betyr vel ikke det at jeg er dårligere enn dem? Nei, det gjør det ikke!
For ingen er bedre enn noen her!
Se på fingeravtrykkene dine, er det noen som har akkurat det mønstret? NEI!
og det gjør akkurat deg og meg spesiell!
derfor, kjære! Er jeg verdig kongen, og alle som måtte være "bedre enn deg"!

Men.. Jeg er en av de kjedelige, en av de som ikke skriver om Jens, Siv og Han der oppe eller han i hagen, og derfor ikke verdt en plass i den delen av livet ditt.

Slipp meg inn, stol på meg! Inkluder meg! .. jeg kommer ikke til å skuffe deg.
Jeg skal følge bloggen din fremover, kjære. Du vet verden angår meg like mye som deg, men jeg velger å vise mine følelser, for de er det ingen andre som får vite om ellers. Min vinkling, for den er unik.
Hva nyhetene og avisene, legene, flertallet hva alle sier, det vet vi jo.. men hva den enkelte føler, er det ingen andre som vet.

Du og jeg, elskede. Del livet ditt med meg?
.. hver krik og krok