torsdag 20. november 2008

Darling..

mm. Jeg leser deg, og det er trist å vite at jeg kjenner deg så godt... Hvertfall siden du ikke ser det.
Bare det at du åpner deg sånn er stort, og jeg ser fremskrittet du gjør. Likevel er smilet trist, for jeg vet det vil gå tilbake, at også hun vil såre deg.

Jeg vet det så godt, men du slår meg om jeg sier det.
Slår vel uansett.





hø hø hø^^

Ingen kommentarer: